Hva slags kamersystem skal jeg velge?
I den moderne kameraverden er det mye å velge mellom. Det er ikke alltid lett å velge. Det er fordeler og bakdeler med alle systemene. Det lønner seg å tenke igjennom hva du har mest lyst til å holde på med.
I den moderne kameraverden er det mye å velge mellom. Det er ikke alltid lett å velge. Det er fordeler og bakdeler med alle systemene. Det lønner seg å tenke igjennom hva du har mest lyst til å holde på med.
Det finnes flere kameramerker å velge mellom Sony, Pentax, Fuji, Olympus, Panasonic, Canon og Nikon. Alle produserer veldig bra kameraer. Det finnes en fordel med Canon og Nikon. De har vært lenge i markedet så objektivutvalget er meget stort. Dette gjenspeiles i bruktmarkedet. På min Nikon kan jeg benytte meg av objektiver helt tilbake til 1959. Det var det året Nikon lanserte F- fatningen sin. Mitt eldste Nikon objektiv er nesten 40 år gammelt og fungerer godt på et nytt Nikon kamera. Fordelen med Olympus, Fuji og Sony er størrelsen. Disse er gode på å produsere såkalte speilløse kameraer med høy bildekvalitet. Så hvis størrelse teller er disse merkene vel verdt å vurdere. Dette er mye smak og behag.
En ting til du bør vurdere er om du skal bruke kamera mye til video. Video delen av kameraene har bare blitt bedre og bedre. 4 k er ikke uvanlig idag. Sjekk ut video mulighetene til kameraet før du kjøper. Hvis dette er viktig for deg. Her vil jeg anbefale å ta en kikk på Sony A7 , Nikon Z6 og Canon R speilløse kameraer.
Noen gode råd ved kjøp
Jo mer pixel et kamera har jo mer kreves av både fotografen og objektivet. Husk også at mer pixel trenger også mer datakraft og lagringsplass på datamaskinen. Fordelen er at du kan beskjære bildet ganske mye uten å miste for mye kvalitet.
Legg ikke alle pengene i et kamerahus hvis ikke du har råd til gode objektiver. Velg gode objektiver. Her er ikke alltid merkevare og pris avgjørende. 3-parts merker som for eks. Tamron, Sigma, Laowa Tokina, Samyang og Irix produserer gode objektiver til en rimeligere pris. De to største her er Tamron og Sigma. Bare vær klar over at noen objektiver er tilpasset crop format. For eksempel Nikon sin DX serie. Dette bør du sjekke ut før du kjøper. En annen ting over være observant på er at noen enkelte 3 parts. objektiver har ikke overføring av autofokus. Dette gjelder som regel enkelte supervidvinkel objektiver og macro objektiver. Dette kan være greit å være oppmerksom på før man investerer i et objektiv. Anbefaler at man leser tester av objektivet før man kjøper det.
Bruktmarked kan også være verdt et besøk. Hvis du vil handle trygt er det flere butikker som har rimelige brukte kameraer og objektiver til slags med bruktgaranti. Stavanger Foto og Stjørdal Foto har et godt utvalg i brukt for å nevne noen.
Sensoren den moderne filmen
Du har sikkert hørt betegnelsen fullformat, cropsensor, mellomformat osv. Fullformat betyr at sensoren har den samme dimensjonen som 35 mm filmen. Dette var noe av den mest brukte dimensjonen på film i filmens dager. Over ser du en oversikt over sensorstørrelser. Legg merke til crop factor. Det er det tallet du ganger opp med i forhold til objektiv. F.eks. en 50 mm på fullformat blir 50 x 1,52 på APS-C Dvs. en 76mm brennvidde.
Mellomformat: Dyre kamerasystemer som mest er brukt innenfor det proffesjonelle markedet. Sensorstørrelser i fra 50 til 100 megapixel. Prisene varierer i fra kr. 70 000,- til kr. 500 000,- Eksempler: Fuji GFX 50S og GFX 100 (100mp!), Pentax 645Z, Hasselblad H6D og Phase One. Crop faktor er ca. 0,64. Dvs. mellomformat sensoreren er større enn fullformat.
Fullformat: Som tidligere nevnt identisk med 35mm film vedrørende sensorstørrelse. Systemet passer bra til landskap og portrettfotografering og selvfølgelig mye annet. Sensorene kan variere mellom 16 megapixel til 50 megapixel. Prisene kan variere i fra ca. kr. 12 000,- til kr. 70 000,- Eks. Nikon D610 Nikon D780 og Nikon D850. Nikon D6, Canon 6DII Canon 5ds Canon 5 IV Canon 1DXII og Sony A7 serien ,A9 og A1, Canon R serien og Nikon Z5, Z6, Z7 og Z9 som er speilløse.
APS-C (croppa): er mye brukt format. Passer meget godt til fuglefotografering, macro og selvfølgelig mye annet. Landskap etc. Prisene varierer i fra ca kr. 3 500 og opp til kr. 20 000,- Nikon D3400, Nikon D7500, Nikon D500, Nikon Z50, Canon 2000D Canon 7DII og Fuji XT4 som er speilløs.
Four Third 4/3: Speiløse kameraer med en croppa 2,0 faktor. Passer bra til det meste. Små og hendige kameraer med høy kvalitet og utskiftbare objektiver. Pris varierer i fra kr. 5000,- til kr. 30 000,- Olympus er markedsledende her.
De forskjellige bildeformatene
JPEG (Joint Photographic Experts Group ) Dette bildeformatet bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap, men til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. Dette formatet blir derfor ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett.
TIFF (Tagged Image File Format) er et filformat som brukes til fotografi og elektronisk lagrede dokumenter. TIFF formatet er et av formatene som er offentlig godkjent i Norge for langtidslagring av informasjon. Også fordelaktig å bruke til store print.
Raw (engelsk for rå) er en fellesbetegnelse for filformater som kan benyttes ved digital fotografering. En billedfil av raw-format er ikke prosessert og således ikke klar til å bli trykket. Raw-filer må etterbehandles i kameraet, eller på en datamaskin, og lagres i et annet filformat som TIFF eller JPG. En kan betrakte formatet som et digital negativ. De fleste kamera kan lagre både RAW og JPG samtidig. Anbefaler at du tar vare på RAW filene akkurat som en gjorde med negativene i gamle dager
Kamera du kjøper bør ha mulighet for Raw
Brennvidde objektiver fullformat
Jo mindre f: tall jo bedre lysstyrke, men dyrere og tyngre.
14- 16 mm ultravidvinkel. Landskap, arkitektur, stjernefotografering
16-35 mm Vidvinkel, Landskap arkitektur,
50- 70mm Normal Mennesker Landskap ,
70-200 mm Tele: Komprimert landskap, sport, dyr, portrett måne i landskap.
200- 600 mm tele, Fugl, måne, dyr sport, komprimert landskap
600-1000 mm super tele Fugl, måne, dyr sport, mm.
90 -200 mm Macro 1:1 – Macro, portrett og landskap
Husk du må alltid gange opp med crop-faktoren på APS-C kameraer.
Kontroll av lys
Det å kontrollere lyset samt kunne bruke lys riktig er noe av det mest viktige innenfor fotografering. Riktig bruk av lys kan gjøre den store forskjellen. I skjema over kan du se hvordan samspillet mellom Blenderåning (Aperture), Lukkertid (Shutter) og ISO påvirker bildet.
Det å kontrollere lyset samt kunne bruke lys riktig er noe av det mest viktige innenfor fotografering. Riktig bruk av lys kan gjøre den store forskjellen. I skjema over kan du se hvordan samspillet mellom Blenderåning (Aperture), Lukkertid (Shutter) og ISO påvirker bildet.
1. Blenderåpning (Aperture)
Bestemmer hvor mye lys som blir sluppet inn på sensoren/filmen. Jo større blenderåpning (lavest tall) jo mer lys kommer inn på sensoren. Dybdeskarpeten blir mindre ved større blender. Jo mindre blenderåpning (høyere tall) jo mindre lys kommer inn på sensor. Mens dybdeskarpheten blir bedre. Ved portrettfotografering lønner det seg å ha et stor blenderåpning. eks, 2,8 eller 3,5 Det gjør bakgrunnen uskarp og fremhever motivet. Ved landskapsfotografering kan det lønne seg å bruke en mindre blenderåpning. Dvs. høyere tall f8-f11. Dette gjør at du får mer dybdeskarphet. Et godt tips er å tenke som at du står med haveslangen jo mer du åpner jo kortere rekker vannet. Jo mer du stenger jo lengre rekker vannet. Det som kan være forvirrende er jo høyere tall jo mindre åpning. Ikke helt logisk kan man si.
Bestemmer hvor mye lys som blir sluppet inn på sensoren/filmen. Jo større blenderåpning (lavest tall) jo mer lys kommer inn på sensoren. Dybdeskarpeten blir mindre ved større blender. Jo mindre blenderåpning (høyere tall) jo mindre lys kommer inn på sensor. Mens dybdeskarpheten blir bedre. Ved portrettfotografering lønner det seg å ha et stor blenderåpning. eks, 2,8 eller 3,5 Det gjør bakgrunnen uskarp og fremhever motivet. Ved landskapsfotografering kan det lønne seg å bruke en mindre blenderåpning. Dvs. høyere tall f8-f11. Dette gjør at du får mer dybdeskarphet. Et godt tips er å tenke som at du står med haveslangen jo mer du åpner jo kortere rekker vannet. Jo mer du stenger jo lengre rekker vannet. Det som kan være forvirrende er jo høyere tall jo mindre åpning. Ikke helt logisk kan man si.
2.Eksponeringstid (Shutter)
Bestemmer hvor lenge lyset skal belyse sensoren/filmen
Jo lengre den er åpen jo mer lys treffer sensoren. For å fryse en bevegelse eks. en fugl i fart trenger du rask ekponeringstid. Eks. 1/1000 del sekund. Jo kortere tid lukkeren er åpen jo mer lys trenger du. Ved kveldsbilder trenger du mer lys og da bør du bruke stativ.
Bestemmer hvor lenge lyset skal belyse sensoren/filmen
Jo lengre den er åpen jo mer lys treffer sensoren. For å fryse en bevegelse eks. en fugl i fart trenger du rask ekponeringstid. Eks. 1/1000 del sekund. Jo kortere tid lukkeren er åpen jo mer lys trenger du. Ved kveldsbilder trenger du mer lys og da bør du bruke stativ.
3. ISO
Bestemmer lysfølsomheten til sensoren . Jo høyere ISO jo mer følsom for lys blir sensoren. Vær oppmerksom på at høy ISO kan skape støy (kornete bilder). Moderne digital kameraer er blitt meget gode på høy ISO.
Bestemmer lysfølsomheten til sensoren . Jo høyere ISO jo mer følsom for lys blir sensoren. Vær oppmerksom på at høy ISO kan skape støy (kornete bilder). Moderne digital kameraer er blitt meget gode på høy ISO.
Så har du endelig kjøpt et kamera. Med kamera fulgte det sikkert en håndbok på mellom 200 og 500 sider. Det første du kan gjøre er å sette kamera på M. Nå kommer den viktigste investeringen og det er tiden din. Lær deg alt manuellt først. Det er enklere enn du tror. Når du først blir vant til det så vil du aldri bruke Auto igjen.
For å lære seg kameraet, så anbefaler jeg at du går på You Tube. Der ligger det enormt med gode veiledninger. Det meste er på engelsk så det kan lønne seg å bruke den engelske menyen på kameraet ditt
Håper det var til hjelp.
Hyggelig at du ville ta deg tid på siden min
Velkommen igjen !
Thank you!